nav-left cat-right
cat-right

Det siste vi trenger i bolighandelen er takstmenn som ikke har byggfaglig kompetanse

Det siste vi trenger i bolighandelen er takstmenn som ikke har byggfaglig kompetanse

Henning K. Møllerløkken i Norges Eiendomsakademi (NEAK) forsvarer seg på egne blogg mot mitt innlegg i Aftenposten før jul.

Han påstår jeg snur virkeligheten på hodet. Kan det være at det er han som står oppned når han leser innlegget mitt? 

Han bruker mye plass på å snakke opp takstutdanning ved NEAK.

”..Etterlysningen av spesielle opptakskrav blir derfor ganske meningsløs.”

Jeg etterlyser ikke spesielle opptakskrav. Jeg etterlyser et minstekrav til takstmannens bakgrunn.

Are Andenæs Huser i Norges Takseringsforbund (NTF) uttaler i det opprinnelige innlegget som startet denne debatten at “Hvem som helst kan bli takstmann”. Det er jo bare i NTF, og via NEAK, at folk uten bakgrunn, spesielt byggteknisk bakgrunn, kan bli takstmann.neak-430x283

Svarene fra henholdsvis Huser og Møllerløkken er ikke annet enn tåkelegging av det faktum av at de bidrar til at norske forbrukere tilbys takstmenn som ikke har rett byggfaglig bakgrunn.

Det hadde vært mye enklere for Møllerløkken om han endret teksten på NEAKs nettsider bort fra:

“Det er ingen krav til bakgrunn på grunnutdanningen”

…til å inkludere en eller annen referanse til bakgrunn.

Har NEAK en agenda når de ikke vil stille opptakskrav?

Møllerløkken sier at om det er enkelt å komme inn på utdanningen, en formulering jeg ikke bruker, så er det vanskligere å komme ut med bestått.

Hva slags innstilling er dette til utdanning egentlig? NEAKs utdanning koster mellom 150.000,- og 200.000, avhengig bakgrunn. Personlig hadde jeg forventet å ende med en utdanning i andre enden om jeg fullførte denne utdanningen, men slik jeg tolker det er det altså mange som betaler NEAK store summer, uten å stå igjen med en jobbmulighet.

Jeg hadde følt meg lurt om jeg betalte så mye penger uten å stå igjen med noe. NEAK er en privat bedrift, eid av Norges Takseringsforbund. For meg fremstår det som uærlig å ta betalt for å utdanne folk for så å stryke de.

Hverken Huser eller Møllerløkken har betenkeligheter med å mistenkeliggjøre meglere for å ha uærlige hensikter, så jeg tar meg friheten til å stille spørsmål.

Er det ikke uærlig å selge dyr utdanning, for så å stryke folk som tror man skal få et nytt levebrød?

Enda verre er det at det skjer under dekke av å drive kvalitetssikring.

Det har ingen verdi i seg selv at utdanningen ikke fullføres og bestås av flest mulig.

Visste du at Eierskifterapport™ er den eneste tilstandsanalysen som kun utføres av fagfolk?

Men det er gode penger å tjene på å selge utdanning, og på ekstra eksamensavgifter. Og det er klart at det også er gode penger å tjene på at terskelen er lav for å komme inn, for da vil flere stryke.

NEAK har et samarbeid med Høyskolen i Østfold, men all undervisning og eksamen gjennomføres alene i regi av NEAK. Hvilken kvalitetskontroll knyttet til utdanningen har egentlig høyskolen, og er de inneforstått med NEAKs praksis med å slippe inn hvem som helst.

Det snakkes om studiepoeng, som om poengene i seg selv hadde en verdi. En årsenhet ved en høyskole gir 60 studiepoeng. En årsenhet innen et fag, for eksempel i historie er målrettet og helhetlig, og gjør studenten i stand til å benytte seg av utdannelsen i jobbsammenheng.

Om man samler opp mer enn 20 fag/temaer til å bli 55 studiepoeng, har man ikke annet enn tall på et papir. Når 55 studiepoeng deles på mer enn 20 fag/temaer gir dette et gjennomsnitt på under 3 studiepoeng pr fag/tema. Man blir ikke nødvendigvis kompetent av det. Man kan vel fastslå at man blir svært tverrfaglig på et svært lavt nivå.

Grunnen til at BMTF mener at 6 års utdanning er den beste bakgrunnen for å utføre tilstandsanalyse er fordi man i løpet av den tiden lærer alt man trenger å vite om oppføring og vedlikehold av norske hjem. Det er ikke mange studiepoeng å sanke, men utdanningen ble nylig sammenliknet med en akademisk mastergrad.

Møllerløkken: Hvorfor kan dere ikke bare sette noen enkle opptakskrav, så hadde jeg hatt et mindre argument i arsenalet mitt?

Tilstand eller verdi?

Konfliktene i bolighandelen handler om boligens tekniske tilstand. Aldri pris. Dette forstår verken Møllerløkken eller Huser, og jeg tør påstå at det gjør dem dårlig egnet å uttale seg om problemet.

Hvordan kan løsningen på konfliktnivået være riktigere prissetting? Alle vet jo at salgssummen avgjøres av høyeste bud. BMTF mener at eiendomsmegleren er beste egnet til å sette denne prisen, men det er ingenting i veien for at også våre takstmenn leser eiendomsstatestikk setter en sum på eiendommen, basert på historiske tall for området. BMTF utdanner også takstmenn til å sette markedsverdi på samme måte som NEAK gjør.

Men det er bortkastet tid i forbindelse med salg, for dette gjør ikke forbrukeren tryggere på at boligens tekniske tilstand er god. Dessuten er eiendomsmegleren bedre på dette, fordi de er tettere på markedet, både i tid og sted.

Møllerløkken og Huser tviholder på prissetting, for uten den er flere av deres medlemmer ikke spesielt godt egnet til å uttale seg om tilstand alene. Meglere og jurister, som har blitt takstmenn gjennom NEAK vil ikke bli foretrukket når fokuset flyttes fra pris over på tilstand.

Det er rett og grundig informasjon om tilstand som senker konfliktnivået. Alle parter innen eiendomshandelen er enig om det. Alle utenom NTF og NEAK.

Man trenger ikke mange studiepoeng for å forstå at løsningen på konflikter knyttet til bolighandel er gode tekniske rapporter, ikke prisvurdering basert på statistikk som man kan søke opp på finn.no.

Illustrasjon: skjermdump fra Norges Eiendomsakademi