nav-left cat-right
cat-right

Hvem er de useriøse i takstbransjen?

Hvem er de useriøse i takstbransjen?

Etter at BMTF-takstmenn gikk ut å stilte seg støttende til meglerne i Bergen, som ville bytte ut verditakster med tilstandsrapporter uten markedsverdi, ble de og forbundet, møtt med massiv kritikk fra NITO takst og NTF, godt støttet av Forbrukerrådet, som kjempet for markedsverdi. Derfor er det nå svært overraskende at NITO takst selv går ut og støtter samme tilnærming, uten markedsverdi, på facebook. BMTF ble kalt “useriøse” den gang. Er det slik at NITO takst ser seg selv som useriøse også nå?

Kompetanse og offentlig regulering

De to andre takstforbundene er aktive i arbeidet om offentlig regulering, men klarer de å følge opp med tydelige og gode nok kompetansekrav til egne medlemmer? Slik det er i dag, er de et stykke unna, men NITO takst har vært flinkest til å skjule dette.

Egenproduserte byggingeniører

Blant opptakstkravene til å ta kurs står følgende: “I tillegg, fagfolk som i kraft av sitt arbeid kommer i inngrep med takster utført av takstmenn og som ønsker mer kunnskap om fagområdet.”

Altså veldig vage krav til opptak ved kurset. Men det kompenseres med strengere krav til opptak i takstforbundet, kan det virke som: “Utdannet sivilingeniør/høyskoleingeniør bygg, mur-/tømmermester, sivilarkitekt/arkitekt, eller fullført byggteknisk fagskole.”

Men det som ikke nevnes er at med bestått takstkurs, har man blitt ingeniør, og på den måten innfrir man forbundets krav, uten at man egentlig har god og riktig byggfaglig bakgrunn. Slik kan folk med relevant ingeniørutdanning, f.eks. innen automasjon, ende opp med å drive med tilstandsanalyse, helt uten erfaring fra bygg. Og det skjer.

NTF tar det enda lenger

Norges Eiendomsakademi har som kjent ingen opptakskrav for takstutdanningen, og kan i praksis slippe inn hvem som helst. Det er noe strengere krav til opptak i forbundet NTF, som jo betyr at flere risikerer å ta dyr utdanning de ikke får bruk for, noe det finnes eksempler på. Men nåløyet er ikke så lite. En bachelor i økonomi, eller juridisk eksamen, er godt nok for å drive med tilstandsanalyse i NTF.

Disse forbundene fokuserer på fortreffelighet ved egen utdanning, og tjener gode penger på at alle kursdeltaker må gå igjennom undervisning som svært mange allerede har vært igjennom. F.eks. de som har mesterbrev må likevel betale for å lære om foretningsdrift etc, selv om de kan dokumentere denne kompetansen fra tidligere utdanning.

Praktisk byggfaglig kompetanse bør være grunnmuren i takstutdannelsen

Takstutdanningen i alle tre forbund har liten verdi om det ikke støttes på byggfaglig bakgrunn. Praktisk erfaring med oppføring av hus kan ikke verdsettes nok. De som har tilegnet seg dette, er ikke alltid mennesker som er så glad i skolebenken. Det vil likevel være en tragedie for takstbransjen, og forbrukerne, om den kompetansen skal erstattes av akademikere.

I BMTF stilles det krav til at takstmannen er Byggmester før takstmannutdannelsen starter.

Daglig leder Frank Ravna, i Byggmestrenes Takseringsforbund, mener det tar for lang tid å rydde opp i den utrygge bolighandelen når to av forbundene nekter å endre retning til tross for at det fortsatt er et stort konfliktnivå i markedet. Takstmenn og tilstandsrapporter må kvalitetssikres, det er ingen annen løsning. Ravna understreker at Byggmestrenes Takseringsforbund krever mesterbrev i byggfag som opptakskrav for medlemmene og et klart faglig rammeverk på tilstandsrapportene. Dette er vi dessverre alene om i takseringsbransjen, og det er bekymringsfullt, sier Ravna, før han avslutter med:

«Å stille krav i seg selv har ingen betydning. Man må stille riktige krav